For Lyn sin del kunne de ikke møtt et bedre lag enn Brann akkurat nå. Ser man bort fra Lyn er Brann landets største rotehodeklubb.
Da Mons Ivar Mjelde var trener for Brann hadde rødtrøyene en plan. De bygget stein på stein, hadde et solid lag som fungerte og vant fortjent serien i 2007.
Nå fremstår Brann-laget som et lappeteppe. Et lappeteppe med spillere som ikke er gode nok til å spille på et lag som vil og bør kjempe i toppen av norsk fotball.
Bjørnar Holmvik ble hentet inn for å bli lagets nye venstreback. Han skulle erstatte Erlend Hanstveit - en Brann-kjempe som flyttet fra Bergen før denne sesongen. Resultatet er en solbrun sossegutt som faktisk ikke kan spille fotball. Han prøver - det skal han ha - men han klarer det ikke.
Eirik Bakke er en annen. Da Brann hadde Martin Andresen som kaptein og midtbanesjef i 2007-sesongen, er det den tidligere Englandsproffen Bakke som nå skal styre skuten. Men det fungerer ikke. Han treffer ikke med pasningene, er en fryktelig avslutter, han er stygg i spillestilen sin og virker umotivert og tam i store deler av kampene. Håpløst.
Kristian Örn Sigurdsson er en annen spiller som høster ufortjent mye ros. En av Branns dårligste fotballspillere. Han får kred fordi han er god til å stå i veien. Greit nok - han er stopper - men hadde Brann hatt en stopper som for eksempel kunne dempe en ball, sende avgårde en pasning og som var over 170 cm, kunne bergenserne vært blandet inn i tetstriden nå.
Det er de ikke. På bortebane fremstår laget som en uinteressert og ubrukelig gjeng. Da helper det svært lite at de gjør det bra på hjemmebane i Bergen.
Halvparten av kampene spilles nemlig på bortebane.
