Er det noen som bryr seg om damefotball?

Det norske kvinnelandslaget i fotball slo Sverige 3-1 i EM-kvartfinalen fredag.

Visstnok et sjokkerende resultat som rystet våre svenske naboer.

Men hvem er det egentlig som bryr seg?

Jeg har en kompis som titt og ofte drar frem den klassiske vitsen om "hvorfor heter det damefotball? Ikke er det damer og ikke er det fotball".

Poenget med at det ikke er damer har forandret seg med årene. Nå ser faktisk spillerne på landslaget ut som damer. Noen av dem ser til og med usedvanlig bra ut. Det skal de ha.

Og fotball kan de også spille. Sånn av og til, i alle fall. En venninne av meg er en av de beste fotballspillerne jeg har spilt både med og mot.

Men horfor er det da ingen som bryr seg?

Spør du mannen i gata så har nok fått med seg at Norge slo Sverige 3-1 i kvartfinalen i EM.

Men hadde du spurt samme mannen tidligere i dag om han visste når neste landskamp i kvinnefotball er, hadde nok svaret vært en anelse usikkert.

Kanskje får du sett semfinalen på NRK. Kanskje til og med finalen om de når så langt.

Skulle Norge vinne hele EM blir det et par dager med mediehysteri før det hele stilner like fort som det dukket opp.

For slik er det med damefotball. Vi kan ha Europas, ja kanskje til og med verdens beste damer, men likevel dukker det opp 200 stykker på en vanlig seriekamp. Og det på en god dag.

For kvinnefotball er og blir kjedelig. Enkelt og greit.

Kanskje de burde satset mer på «Lingerie Football League».

Det er mitt tips!

Tullingen Tom Nordlie

Jeg har alltid likt Tom Nordlie. Men nå har jeg mistet sansen for fyren. Jeg skal forklare hvorfor.

Tom Nordlie er kanskje landets mest karismatiske fotballtrener.

I media fremstår han som oftest som en sympatisk og følsom moroklump med et brennende engasjement for jobben sin og spillerne sine.

Hva tror du Kongsvinger-folket synes om det?

Nordlie har en egen evne til å komme opp i problemer.

Han har fått fyken i en rekke klubber av ymse årsaker og står frem på TV med en tåre i øyekroken og virker like ulykksalig som en liten unge som nettopp har innsett at han eller henne er for lav til å ta den kule berg-og-dal-banen som alle vennene tar.

Noen dager senere leser vi plutselig om millionfallskjermer og dritgode sluttpakker. Ikke rart han plutselig smiler og forteller vitser igjen.

Nå hadde han noe spennende på gang med Kongsvinger. Han kunne ha ført laget opp igjen i toppdivisjonen, blitt helt og bygget opp noe eget.

Men nei.

Nok en gang vil han prøve å vise fotball-Norge at han har det som skal til. Han sa ja til jobben i Fredrikstad, ga faen i Kongsvinger og snakker om psykologi og engasjement i media.

Og for all del - det kan godt hende han klarer å få Fredrikstad til å beholde plassen i Tippeligaen. Men jeg spår at om ett års tid - la oss si juli/august neste år, så får han sparken i plankebyen også.

For det er bare sånn Tom Nordlie er.

Bør man bue på sin egen spiller?

Vikings Mame Niang opplevde alle fotballspilleres mareritt da han kom inn på banen i kveldens kamp mot Sandefjord.

Publikum buet høylytt da navnet hans ble lest opp over høytaleren.

Årsaken er nedskallingen av lagkamerat Jone Samuelsen for noen uker siden - en hendelse både klubben og spilleren selv sier de er ferdig med, men som Viking-publikummet ser ut til å huske svært godt.

Så kan man selvsagt diskutere - burde Viking-supportertne buet på sin egen spiller?

Svaret hos de aller fleste er selvsagt nei. Det handler om å støtte opp om sitt eget lag og dets spillere.

Men man kan også forstå buingen til en viss grad.

Mame Niang skallet tross alt ned en medspiller. Sånt gjør man bare ikke. Populariteten hans har heller aldri vært særlig stor i Stavanger. Han scorer ikke mål og virker ofte tafatt og uinteressert på banen.

Når laget da også sliter og et kravstort publikum er både skuffet og lei - da er veien til buing kort.

Svært kort.

Husker du dette Arsenal-selvmålet?

Arsenal tapte kveldens kamp mot Manchester United takket være et utrolig selvmål.

Men det er ikke første gang laget fra nord-London har laget et selvmål for historiebøkene.

For dem av oss som har fulgt litt er Lee Dixon-selvmåler mot Coventry i 1991 en klassiker.

Kos dere!

Gratulerer Liverpool-fans!

Jeg har skrevet mye slemt og nedsettende om Liverpool de siste ukene.

Jeg beklager det.

I dag klarte rødtrøyene nemlig å vinne 3-2 borte mot Bolton - et lag som ennå ikke har tatt poeng og som ikke hadde scoret før dagens kamp mot Liverpool.

Og forresten - Bolton ledet da de fikk en mann utvist.

Men for all del, Liverpool. Knallbra å snu kampen mot ti mann! Det er jo kjempebra da.

Nå kan dere begynne å snakke om å vinne serien igjen.

Pinlig, Frankrike! Pinlig!

Jeg har nettopp sett Tromsø ryke ut av europacupen.

Torsdagens kamp endte 1-1, og sammenlagt tapte de 3-4 mot det spanske laget Atletic Bilbao.

Men det var ikke Tromsøs skyld at de røk ut i kveld.

Den skylden må den franske dommeren tap på seg.

For makan til tafatt og elendig dømming er det lenge siden jeg har sett.

Han blåste frispark med en gang noen var borti spanjolene. De ramlet også som om de hadde blitt skutt.

Straffesparket er håpløst. Likeså er utvisningen av Ramovic.

Dommeren fremsto som en arrogant kampleder som rett og slett har det som må til for å dømme kamper i Europa.

Synd, trist og leit. Jeg begynner å bli lei av å se elendige dommere - enten det er i Norge, England, europacupene eller hvilken som helst liga.

Det er i alle fall tydelig at den franske ligaen sliter ...

Kjære alle Liverpool-supportere ...

For noen dager siden skrev jeg et innlegg her på bloggen min der jeg omtalte Liverpool som et synkende skip.

Jeg skrev at laget er for dårlig til å vinne ligaen, at stallen er for liten og at kjøpet av Kyrgiakos var merkelig.

Responsen fra dere var harnisk og latterliggjøring.

Jeg ble omtalt som teit, en dårlig blogger, en 14-åring med dårlig dømmekraft og lignende (voksne) påstander.

I kveld har jeg sett Liverpool tape igjen. Denne gang på hjemmebane mot Aston Villa.

Jeg vet det er tidlig i sesongen. Men to tap i løpet av tre kamper er krise for en klubb som Liverpool.

Årsaken er den samme som sist. Laget er for dårlig til å vinne serien denne sesongen.

Liverpool består av en helt grei keeper. Backen Insua har potensiale, men er langt fra der en venstreback på Liverpool bør være. Glen Johnson er ok, noe Carragher også er.

Martin Skrtel er middelmådig. Det samme er Lucas. Og da er jeg snill. Han er strengt tatt under middelmådig, men som Liverpools erstatter for Alonso får vi gi han noen sjanser til. Ryan Babel er et kapittel for seg selv ...

Mascherano og Torres er gode spillere. Men de bruker altfor mye energi på å sutre og grine. Det samme gjør Benitez.

Gerrard hadde heller ikke dagen. Og summa summarum - Liverpool holder ikke mål.

Jeg tror Liverpool slår Bolton til helgen. De er gode nok til å slå Bolton og Stoke.

Men de må skjerpe seg når de møter motstand som satser på en plassering på øvre halvdel av tabellen.

Både mot Tottenham og Aston Villa i kveld gikk stjernene rundt og var lei seg fordi motstanderne var slemme mot dem. Og så vil de ha straffespark bare noen er borti dem i feltet.

Skjerp dere og konsentrer dere om å spille fotball! Så kan det hende at dere havner blant topp 5.

Hvis ikke kan det godt hende at Benitez er en av de første managerne som må gå.